Bryllupstale fra brudgommen – inspirasjon og eksempler

For dere som ikke har hørt historien: jeg fridde til Sunniva to ganger. Første gang var på en tur i Jotunheimen, solskinn, en hel tale innøvd i hodet, en ring jeg hadde gjemt i jakkelomma i tre uker uten at hun merket noe. Jeg gikk ned på kne. Jeg åpnet esken. Og ringen trillet rett ut og ned fjellsiden.

Det ble en veldig lang pause. Sunniva sto der og stirret på skråningen der ringen akkurat hadde forsvunnet, og jeg sto der og stirret på Sunniva, og ingen av oss sa et ord på omtrent ti sekunder, som føltes som ti år. Så begynte hun å le. Ikke av meg — sammen med meg, vil jeg tro — men det er den lyden jeg elsker mest med henne. Hun ler når livet går helt av hengslene, i stedet for å ramle sammen.

Vi vandret ned uten ring, men med en historie ingen av oss noensinne kommer til å glemme. Tre uker senere fridde jeg igjen, denne gangen på kjøkkenet vårt, med en ny ring teipet solid fast inni en eske jeg hadde limt igjen selv. Ingen fjell i nærheten. Hun sa ja igjen, som om det var første gang hun hørte spørsmålet.

— Bryllupstale, brudgommen